MINNER OG TANKER

De siste dagene har jeg ikke helt vært meg selv....Hjernecellene har jobbet en del etter at jeg har fått vite om to personer som jeg har kjent, nå plutselig er borte... Den ene fra ungdomstiden min, og den andre har jeg vel mer eller mindre kjent hele livet(selv om kontakten dessverre har vært liten siste årene)....



Så nå skal jeg i en begravelse på fredag - til henne jeg kjente best. Hun var et varmt og godt menneske, som ALLTID stilte opp for andre. Et ressurssterkt menneske og alltid blid og glad. Man var alltid velkommen i hjemmet der, og jeg angrer på at jeg ikke gikk mer på besøk til henne og mannen siste årene. Ihvertfall siden vi var litt i familie på en måte i noen år fordi min far var gift med søsteren til mannen hennes. Men vi vet jo ikke at døden skal komme så brått og uventet..
Jeg vil alltid huske henne for hennes gode hjerte, kreativiteten hennes, de gode ordene hun har gitt meg på min vei både før i tiden, og de gangene jeg traff på henne de siste årene...
Hennes store familie(mann, barn, barnebarn og oldebarn), hennes engasjement for å hjelpe de svake i et samfunn langt fra vårt, vil alle sitte igjen med et STORT savn....


Den andre begravelsen jeg skal i er på tirsdag neste uke, og det er til en venn fra ungdomstiden. En i "gjengen"vår, som den ene dagen pratet med barndomsvenninna mi i tlf og neste dag var død.... Brått og uventet.
Han var ett år eldre enn meg!

Fordi disse tingene har skjedd har jeg mimret og tenkt, og grublet, ledd og grått...
Vært tom i hodet, og lite kreativ...
MEN,  jeg minnes de med glede og jeg har bestemt meg for å ta bedre vare på venner og bekjente enn det jeg har gjort de siste årene.. Jeg skal bli flinkere til å si JA, og flinkere til å gå på besøk(og til å invitere på besøk)...

Fordi vi ikke vet når det plutselig er for sent.................

Klem fra Kari