onsdag 16. mars 2011

MINE TANKER


Jeg må si at i disse dager dreier tankene mine mye til ofrene i Japan. Denne grusomme ulykken som vi ikke kan forestille oss en gang. Skal jeg inn på nettestedene til de forskjellige avisene i landet her, så er det de forferdlige bildene fra Japan som er det føste som slår mot oss.
Og sitter man og studerer bildene er det helt uvirkelig - stakkars mennesker!
Når jeg handler, spiser, ser tv, legger meg e.l dukker det opp i tankene mine(selvfølgelig ikke HELE tiden)... Ikke fordi jeg ikke klarer å tenke på annet, men fordi jeg tenker på de som nå ikke har muligheten til å gjøre det samme som meg. For de som har overlevd har ikke bare mistet litt, men ALT! Det er borte for alltid.....
Og oppå dette kan det skje en atomkatastrofe i hvert øyeblikk i det samme landet....

Da har ikke materialistiske ting så stor betydning for en stund. Selv om vi her oppe i nord ikke kan slutte å leve det livet vi gjør, være sammen men venner, handle, spise, sove osv..osv... MEN det vi kan gjøre noen ganger om dagen er å stoppe opp og sende noen tanker til ofrene i Japan. 

Når vi benker oss foran tv'en om kvelden etter en laaaang og muligens innholdsrik dag...ja, da kan vi tenne lys for de som ikke lenger kan gjøre det og som heller ikke har noe hjem(eller familie mer )



Mine tanker i dag går til alle ofrene i Japan - som sitter igjen uten noe(n)...

5 kommentarer :

  1. Fint innlegg om en ufattelig katastrofe som har rammet til gagns. Å tenke på dette setter ting i perspektiv..

    SvarSlett
  2. Flott innlegg Kari:)...Det er helt ufattelig det som skjedde, og det opptar vel tankene til mange rundt omkring vil jeg tro!! Hvertfall mine...

    Ønsker deg en flott dag:)

    Klemmer Ea

    SvarSlett
  3. Ja det er ufattelig - og våre egne små kvardagsproblem blir liksom litt vel små akkurat no.....

    Vi får håpe de roer seg nå og at det verste snart er over.
    jannetove

    SvarSlett
  4. Ord blir fattige. Jeg bare signerer.

    SvarSlett
  5. Ja dette er ikke bare en tragedie for Japan, men for hele verden! Det er så vondt å sitte på denne kanten av jordkloden og ikke kunne gjøre så mye mer enn å sende en tanke ned til de stakkar menneskene. Som brudeblogg sier: "ord blir fattige"..
    Nattaklem fra meg

    SvarSlett