lørdag 1. oktober 2011

Livet er bare så urettferdig for enkelte

I dag skulle jeg blogge om litt forskjellig, som høstfarger, strikkeinspirasjon, hester og litt annet som jeg fordriver dagene med når storesøster er på jobb og svogeren min er på "den STORE elgjakta"...

MEN, så ble det slik at hodet ble tomt! Hvorfor det?
Det skjedde en båtulykke rett utenfor Ålesund i går, og jeg husker jeg sa til søsteren at jeg håper det ikke er noen jeg kjenner som er involvert. Vel, jeg kjenner vel ikke vedkommende personlig, men han er sønn til en jeg kjenner og som nå har mistet to sønner på få måneder.. Det er bare så tragisk og urettferdig. Heldigvis har han et stort støtteapparat rundt seg av familie, venner og bekjente - det har jeg sett på Facebook i hele kveld..
Og i kveld har det vært minnestund på Bedehuset i bygda vår, og jeg kan tenke meg der har vært masse mennesker tilstede der. Det eneste jeg kan gjøre er å tenke på de berørte, og be om at de finner gutten.

For å muntre opp meg selv så legger jeg ut litt bilder fra den vakre naturen her på Hamarøy, og litt annet:

I skogen sammen med Ivri

Merkelig sopp

Fine farver

Stor maurtue


Flotte fjell i det fjerne

Hester og majestetiske fjell

Enda flere hester

Et besøk i hønsegården

Søte små hus til hønene

Kjøpt meg strikkeblad

og ei strikkebok

Har begynt på et par nye sokker, 
og bruker trepinner som jeg ble anbefalt av min søster. 
Det er mye bedre..


Ja, ja..... man blir da litt inspirert.
Ha en fortsatt fin kveld.

Klem fra Kari





5 kommentarer :

  1. Ja, det er så forfærdelig når disse ulykkene inntreffer.
    Fine bilder fra vakre Hamarøy, ha en fin søndag, hilsen Lisbeth :)

    SvarSlett
  2. Gikk inn på VG å leste det siste der nå, Forferdelig, Tenker på de pårørende,familiene, venner ,,, stakkars jente! Tårene triller her.

    (Har selv vert med pappa som ung jente å redda folk i havsnød, heldigvis gikk det bra de gangene).


    Ein gang var det ein ung-mann heime som drukna på havet, Eg var så snill\feig at eg valgte å være barnevakt slik at andre fikk gå i begravelsen, og eg slapp unna.

    (Da var eg 18.)

    Sender varme tanker, klem,

    SvarSlett
  3. Uff ja dette var veldig veldig trist. Og tenk å miste to sønner... helt ufattelig. Glad for å høre han har godt støtteapparat rundt seg.
    Flotte bilder av en storslått natur du viser. Er det ikke bare deilig å gå slike turer vel!:))
    Ønsker deg en fin søndag Kari!
    Stor klem

    SvarSlett
  4. Uff, ja det var en ufattelig tragisk ulykke. Kjempetrist. Og man blir jo påvirket av tragedien selv om man ikke kjenner vedkommende personlig, er jo bare så trist for alle som er involvert.
    Koselige bilder du legger it i hvertfall :o)
    Ønsker deg en fin søndagskveld
    Klem

    SvarSlett
  5. Uff ja, det er så uretferdig av og til dette livet... Og miste et barn skulle ikke vært mulig, og miste to, er bare helt utrolig meningsløst :(

    SvarSlett