Det er ihvertfall det jeg har erfart i livet.
I dag har jeg hatt en rolig dag, og det er siste kvelden min her på Vigra. Jeg har ikke gjort så mye i dag så derfor har jeg reflektert over livet mitt, ting jeg har opplevd på godt og vondt, erfaringer jeg har gjort meg og jeg har tenkt på hvordan jeg har det i dag og framtiden.
Jeg vet ikke hvorfor jeg har tenkt på disse tingene akkurat i dag, men av og til er det vel bare sånn.....
Jeg har tenkt på barndommen min, og oppveksten min. Skole og ungdomstid, venner og ikke venner, les såkalte venner, for det har det også vært nok av opp igjennom årene. De man har stått på for og hjulpet, men nå ikke ser mer til. Det sliter når man kun gir av seg selv, for da får man aldri tid til å ta imot fra andre. Livet er alt for kort til å bare tenke på andre enn seg selv..
Tankene har vært innom ekteskap(ene) mine, barna jeg kunne hatt(3 stk). Hvordan ville livet mitt hadde vært om jeg ikke hadde mistet de. Hadde jeg villet blitt en god mor, hadde de villet hatt et bra liv, ville jeg hatt barnebarn i dag. Jeg har tenkt på alle de som er borte, enten pga dødsfall eller av andre grunner, og savnet etter disse. Minnene og savnet vil for alltid være der - noen ganger sterkere enn andre. Etter hvert vil man huske de gode minnene - og takknemligheten for disse vil lette savnet og sorgen. Det er viktig å ta godt vare på alle disse gode minnene, for de gjør sorgen lettere å bære.. ♥
All sykdom, og alle operasjonene jeg har vært igjennom. Lidelser i stillhet, og ensomhetsfølelsen, fordi jeg alltid skal skjule ting og "klare alt selv".....
Skjult ensomhet er en følelse av savn etter nær sosial kontakt ofte forbundet med skam og nederlag og mange ser på det som en innrømmelse av at man er upopulær.
MEN uansett så har jeg ALLTID klart å klatre opp stigen igjen for jeg vet at der er LYS i enden av tunnellen. Det jeg må trene på nå er å å gi slipp på alt som har vært, og ta imot alt som er nå. Lære meg å kjenne på det som er i hverdagen min og skjønne at jeg faktisk er elsket. For det handler ikke bare å finne den en vil gå til sengs med, men å finne den man vil våkne opp med. Det handler om den man vil leve livet sammen med, den man ikke kan leve foruten. I verden er man noen, men for noen er man hele verden.. ♥
Kanskje blir man veldig tenkende når man kommer i en viss alder - hva vet jeg. Men det jeg vet er at det er godt å få satt ting i perspektiv av og til.
Jeg har også funnet ut at jeg har fått mange gode venner her inne i bloggeland, og nå har dere fått sluppet litt inn i ei annen dør i min hverdag. Bloggingen er ihvertfall mitt lille "fristed".
eDon't WORRY be HAPPY!
Jeg har også fått gjort litt annet i dag også, og ikke bare sittet i en stol. Jeg har selvfølgelig fått tatt meg av dyra, og jeg har bakt fastelavnsboller som jeg skal ta med hjem i morgen(har prøvesmakt og de ble faktisk gode)
Men nå tror jeg det blir senga, og sleeping på meg. Ha ei riktig god natt!
Klem fra Kari