Nede i veien nedenfor huset vårt stod ei gammel løe. En gang i tiden har den tilhørt min kjære's familie. Jeg syntes løa var spesiell, og fin - i dag ble den dessverre revet.
Noen påstod at den var verneverdig, men pga for mye snø i fjor vinter kollapset taket og den har holdt på å rase sammen. Så jeg forstår at av sikkerhetsmessige grunner så måtte den rives, men likevel syns jeg det var litt vemodig og trist....
Sjarmerende
Ett kapittel er over..............
Kan godt forstå du syns det var litt vemodig. Trist å se minner bli slettet med jorden.. Men heldigvis har dere bilder, og kanskje..hvem vet om dere kanskje bygger en ny liten rød løe til hest, ku og sau..hvorfor ikke!?
SvarSlettSender en trøsteklem over til deg:)
Anne Karin
Trist å se, men samtidig var det vel nødvendig; er ikke taket tett, så raser bygningen, slik er det bare. Godt du har bilder og minner om løa, for de er jo så flotte i all sin elde.
SvarSlettHa gode dager mot helg, klem fra meg;)
Tusen takk for hyggelige ord :)
SvarSlettLøa har vært i Egil's familie for mange år siden, men nå er det andre eiere. Så det blir nok ikke hest, ku og sau der ;)
Jeg får heller kose meg med dyra ute på gården på Vigra der hesten min står...
Klem til dere
Å så synd på så fin gammal lada.
SvarSlettMen tur att ingen hann och skada sig på nedfallande tak ;)
Nya kapitler blir det år efter år...sida efter sida...vare sig man vill eller inte.
Kram ullamaria
Jeg forstår godt at det var litt trist !
SvarSlettLøa var sjarmerende der den sto og hadde stått så lenge...
Ha en fin kveld .
Klem fra Ingunn :)