Noen tanker i denne førjulstiden

Jeg er midtveis i livet og jeg liker å lese nyheter, høre på radio og se litt tv. Mange ting rører meg, og opptar meg, og mange ting gjør meg rasende forbannet, (unnskyld utrykket...)

Jeg gruer meg til jeg blir gammel, og kanskje ikke klarer alt selv. Kanskje jeg ikke har noen som kan hjelpe meg og kanskje sitter jeg alene så jeg må ha hjelp fra hjemmesykepleie, eller i verste fall havner jeg på sykehjem??....ha ha ha ha ha(det var bare ett blaff av en optimistisk tanke)

Nå får ikke de som har hjelp av hjemmesykepleien bruke mer enn 5 minutter til å gå på do, og dusje(når du er så heldig å få hjelp til det)må du gjøre unna på 15 minutter.... Skal de hjelpe deg med oppvask eller annet må det også gjøres unna på ca 10-15 min!

Hallo!!Hva i he..... er det som skjer i dette landet? De har fått"stemplingsur"(du må logge deg inn og ut)i hjemmesykepleien, og må jobbe akkord. Stakkars brukerne og stakkars de som jobber i hjemmesykepleien, sier jeg bare.

Den gangen jeg var arbeidsfør jobbet jeg mange år i helsevesenet(og GUD hvor jeg savner det).. både på alders- og sykehjem, og som hjemmehjelp, Vi tok oss av pasientene, vi TOK oss tid til de og vi HADDE tid til de....

Jeg får så vondt av de eldre som ikke har noen, de som bare sitter der og kanskje får litt hjelp av og til. Ikke for det, jeg så i mange av de åra jeg jobbet på hjem at mange hadde familie(noen hadde til og med STOR familie), men de kom aldri på besøk for det. Jo, forresten....de kom når det var jul! Jeg så gleden i øynene til de gamle når de såg noen de kjente.. Tenk å få besøk èn gang i året, og i jula. Da var det tid for å være snill og god med hverandre, og gi gaver!

Jeg tenker mye på de gamle som ikke gleder seg til jul sånn som mange gjør, som ikke har noe(n) å pynte hus og heim for, som ikke kan handle inn det de vil til jula. Her er det tidsklemma, og arbeidspresset som bestemmer. Nå må man ha skjema, er det blitt bestemt, hvor man skal fylle inn hvor mange minutter man har til rådighet hos hver bruker.

Er en heldig da så får han seg en kjapp dusj til jul, og så må man huske på å få gjort ALT når du er på do for det har man bare 5 min. til å få unnagjort..... Dersom det kun er snakk om et toalettbesøk, økes tiden fra fem til sju minutter - steik kor heldig du er da!

Er det sånn det skal være i Norge? Et av verdens rikeste land! Fytti katta sier jeg bare.....

Jeg vil understreke at nå er det ikke fullt så ille i hele landet, men dessverre er det mange som har det sånn....

Dette har jeg kopiert fra et nettsted, og jeg syns det er forkastelig at det er sånn det skal være:

 

Hva	Tid min 2006	Tid min 2010	Endring i tid

. Blodtrykk 10 5 -5 . Kateter – legge inn/engangskateterisering 20 15 -5 . Kveldsstell 15 10 -5 . Morgenstell 20 15 -5 . Stomi – stell av 20 15 -5 . Tilberede mat og drikke (inkl.oppvask) – gjelder også sondemat 15 10 -5 . Tilsyn (observasjon) 10 5 -5 . Toalettbesøk 10 5 -5 . Bleieskift 5 5 0 . Brannsikring 15 15 0 . Forflytning (med heis) 10 10 0 . Handleliste – hjelp til å skrive 15 15 0 . Injeksjon i.m. 20 5-20 0 . Injeksjon s.c. 5 5 0 . Klesvask (i egen maskin) 20 10+10 0 . Klesvask i maskin (inkl. rengjøring bolig) 135 135 0 . Klyster 20 20 0 . Medisin – gi/sette frem 5 5 0 . Medisin – legge i dosett 20 20 0 . Middag – oppvarming av 15 15 0

. Motivasjon 20 20 0 . Ringetilsyn 5 5 0 . Støttestrømper/elastisk bind – ta av og på 5 5 0 . Sårbehandling 30 30 0 . Urinpose – skifte/tømme 5 5 0 . Øyedrypping (pr. type øydråper) 5 5 0 . Annet - 0 – 10 - . Innkjøp av mat i nærbutikk 25 - - . Handling - innkjøp av mat i nærbutikk 45 - - . Blodsukker (måling av) 5 5 - . Blæreskylling 10 10 - . Bruker ringer v/ behov 0 0 - . Dialyse, klargjøring for - - - . Dusj/enkel dusj – tilsyn i dusj 30 30/15 - . Ekstraoppdrag - Ikke tidfestet - . Fotbad - 10 - . Førstegangsbesøk (hjemmebesøk) - 20 - . Intravenøst - - - . IPLOS oppdatering (kartlegge adl-funksjoner) - 0 - . Klesvask (tekst-levere/hente tøy på vaskeri) - 60 -

. Kveldsstell – terminal omsorg - 40 - . Multidose - levere - 6 - . Medisinavtale med bruker - 10 - . Morgenstell – terminal omsorg - 50 - . Pariapparat - 10 - . Peg – sonde (sonde skift/stell)- steril prosedyre - - - . Peg-sonde, skylle, henge opp, koble til – ren prosedyre - 20 - . Psykisk støtte 15 Individuelt - . Rengjøring av bolig 60-120 Individuelt - . Sårbehandling enkel - 15 - . Veiing (vektkontroll) - 5 - . Veiledning 10 - - Legg spesielt merke til at der er satt av 15 min. til psykis støtte........ Duste Norge sier bare jeg.............................

JEG gruer meg ihvertfall til å bli gammel......... Ha en fin kveld.

DENNE HISTORIEN RØRTE MEG(fant den på nettet)

Hunden Findus! (Til ettertanke)

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært umulig sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og  klødde meg på magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)

Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.

Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem- også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" – allikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".

Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende bein, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn – for dine kjærtegn var så skjeldne – og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen..

Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund – tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg..

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie" , men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom til internatet.

Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet . Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"

Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..

Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"

De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater . De fòrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden .
I begynnelsen , når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg – at du hadde skiftet mening – at det hele bare var en vond drøm..

Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brød seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der – uvitende om deres egen skjebne – som boltret seg frem for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet..

Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre..

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa  "unnskyld".

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at  "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne..

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på. Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet <3


1. Søndag i Advent

 

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

"Advent er ventetiden før jul. Ordet advent betyr egentlig Herren komme, og har blitt brukt som navn for denne ventetiden helt siden slutten av 400-tallet. Første søndag i advent, markerer begynnelsen på kirkeåret, denne faller alltid mellom 27. november og 3. desember.
I 2010 faller første søndag i advent på den 28. november.
I protestantiske og katolske kirker varer adventstiden 4 uker mens det i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken ikke markeres noen advent. I ortodokse kirker varer advent 6 uker.
Adventstiden er også forbundet med faste. Ca. år 480 ble det bestemt at hver mandag, onsdag og fredag i advent skulle man faste. Dette for å sikre åndelig forberedelse til feringen av Jesu fødsel. Mange katolske land praksiserer fremdeles fastereglene. I protestantiske land har ikke reglene hatt stor betydning siden 1500-tallet. I det norske bondesamfunnet var det likevel innskjerping på kostholdet i ukene før jul.

Mat og advent

Noen steder i Norge brukte de 23. november (St. Clements dag) som en regel om at fra nå av og frem til jul skulle barna få mindre mat, slik at de ville bli ekstra glade over den fete maten i julen.

Blant fastematen sto fisk høyt - derfor ser vi at det er høysesong for lutefisk på norske restauranter i adventstiden.
Før i tiden - frem til den annen verdenskrig - ble advent kun markert i kirkene. De siste årene har det blitt vanlig å pynte hjemmene med forskjellig adventspynt som lys, kalendere m.m.
Adventslysestaken finnes i mange hjem. For hver søndag i advent tenner vi et nytt lys i staken og synger/leser et vers om advent.
Som adventsfarger brukes oftest lilla."(tekst og bilde funnet på nettet)

Så da får vi tenke over hva vi spiser i tiden mot jul og tenke på alle de som ikke har det så godt som oss, og som ikke kan "fråtse"i all god mat hver dag.

Ha en fin søndag alle sammen

Klem fra Kari

Tunge dager i kulda.....

Samme hvor vi fyrer, og har på annen varme, så klarer ikke kroppen min kulden... ALT er tungt:(
Det er nede i -10 og sur vind ute. I natt sov jeg med pledd rundt meg, og sokker på. Huff...
Ikke kjekt når det er så kaldt nei!

Men, men jeg prøver å holde på med noe hele tiden for å holde kroppen i "vigør"for ikke å stivne helt. I kveld skal min kjære, og jeg, begynne å legge gulv oppe på gamledelen.
Jeg vil begynne å pynte til advent(har vært og "snopet"meg litt ny pynt), så vi skal ta kjøkkenet først :)

Ønsker alle en fin lørdagskveld så kommer jeg vel sterkere tilbake når formen er bedre ;))

Klem fra Kari