Aurelius
Det er sommer og Aurelius koser seg på sommerbeite sammen med to venninner, Bella(tinker) og Evergreen(varmblods).
Været er en del ustabilt i denne delen av landet for tiden, men sånn er det vel stort sett i hele Norge. undres når vi vil få skikkelig sommer...
Værskifte blant annet kan føre til at man blir syk enten man er hest eller menneske, og Aurelis har fått noe som heter Patella Catching(kneskålopphøyning)på begge bakbena.
Evergreen(bak), Bella(fremst)og Aurelius
Patella catching, eller patella opphakning er når bakkneleddets medial patellar ligament haker seg opp på den nedre delen av lårbenet. Patella, som er hestens kneskål, glir ved bevegelse opp og ned mellom lårben og leggben. På enkelte hester (oftest pga eksteriørmessige feil, som for rette bakben eller for bratt vinkel mellom lårben og leggben) glir patella for langt opp, noe som fører til at dette ene ligamentet haker seg opp. Da slipper ikke kneskåla ned igjen, og man har patella opphakning.
Løsningen på Patella opphaking er enten og trene opp muskulaturen rundt knærne bak eller å operere, og operasjon betyr at da skjæres et av tre ligamenter(som gjør at kneet haker seg opp)av. Etterpå vil hesten trenge god tid på å komme seg.
Veterinæren kan også sprøytet inn noe i bakbena(sammen med smertestillende), og så må jeg begynne å trene ham opp, så vi har valgt den siste løsningen nå i første omgang. Det ble gjort i går formiddag, og allerede da jeg var hos Aurelius igjen om kvelden så jeg framgang.
Ved å trene ham opp igjen så må han brukes mye i bakker, bratt terreng og jeg kan kjøre ham med vogn med brems på for å gi ham motstand, og han kan longeres innimellom. Dette betyr da at jeg nå driver å vurderer å flytte ham inn igjen her vi bor, for her er det mye mer fjell enn på Vigra. Dessuten vil jeg få tilgang på bruk av hall, og stor bane som er ved stallen. Ulempen er at han vil da bli stående lengre inne på morgenen, ferre timer ute enn det han er vant til, og i paddock hvor han kun vil få hilse på vennene sine over gjerdet istedenfor at de går sammen ute hele dagen. Men jeg håper og tror at tross hans høye alder så vil han takle dette, og venne seg fint til det.
Bare han har meg(matmor)i nærheten, får sitt gode stell og masse gulrøtter så skal vi vel klare dette også :-)
Gulrøtter er det beste han vet...
Jeg er bekymret fordi han er gammel, at han vil bli deprimert og lei seg. Men så må jeg se det positive i det at stallen han kan få bo i er i gangavstand fra der jeg bor, og jeg får vært oftere sammen med ham en det jeg nå er. For det er slitsomt i lengden å kjøre helt til Vigra(tar en halv time hver vei)hver dag, så derfor har han blitt mindre brukt i vinter enn jeg ønsket.
De koser seg oppå fjellet...